Om Standart i Standart m.m.

Generasjonstidsskriftene, der en bestemt gruppering trer i karakter og vil hevde seg i offentligheten, forutsetter sannsynligvis mer stabile estetiske hierarkier, mer selvsikre litterære institusjoner og at en eldre generasjon besitter reell definisjonsmakt over begge deler, ikke bare spredt innflytelse, som tilfellet er i 2010. [...]
Dette er formodentlig forklaringen på det relative fraværet av generasjonsmarkeringer i Standart, også etter nylanseringen: Situasjonen er for prekær, trusselen om at litteraturen skal henvises til et offentlig vakuum og fragmentert diskusjon i sosiale medier for overhengende. Tilstanden tilsier at den litterære republikken samles heller enn å fraksjoneres.

- Audun Lindholm i sin anmeldelse af Standart i Standart #3/2010... og i lidt udvidet og helt speciel net-version her...